Er batteridrevne kjøretøy fremtiden?

Helt sikkert er at vi bør og skal bevege oss mot nullutslipp kjøretøy, men er batteridrevne kjøretøy den riktige teknologien? Det synes som om Norge er det eneste landet i verden som klart mener så, det minner litt om da Norske myndigheter for få år siden subsidierte dieselbiler for å redusere CO2 i miljøets navn og totalt overså NO2 (svevestøv) utslippene. Det hele synes å gjenta seg vedrørende  batteridrevne biler, som helt klart har null utslipp, men et betydelig CO2 fotavtrykk i produksjon. Dette inkluderer produksjon av batterier som er avhengig av sjeldne mineraler som kobolt og som utvinnes fra kun to gruver i Kongo under svært dårlige arbeidsforhold inklusive barnearbeid (The Washington Post 30 Sept.2016). Og kobolt er, som nevnt, en begrenset ressurs som også benyttes i produksjon av alle andre batterier, ikke bare bilbatteri, men mengden kobolt i bilbatteri er nesten 10kg mot 20-30g i en bærbar datamaskin og 2g i en smarttelefon. Altså er dagens batteri-teknologi ikke bærekraftig. Vi kan jo selvsagt alltids forvente ny batteriteknologi i fremtiden som også kan være bærekraftig. Mye forskning pågår, men mye gjenstår og ingen ny teknologi er å se i umiddelbar fremtid, så hvorfor fokus på batteriteknologi ?

Norge som et rikt land kan ta seg råd til å subsidiere batteridrevne biler, men ikke i all fremtid og spesielt ikke dersom denne teknologien ikke engang er bærekraftig. I dag kan du kjøre et sted mellom 10 og 15 år med din bensinbil før du har samme CO2 avtrykk som en ny batteribil av f.eks. typen Tesla. Dessuten så vet de fleste transportøkonomer og miljøaktivister at det er større gevinster å hente på nullutslipp fra tungtransport, ikke minst i tettbebygde strøk. I tillegg foregår det omfattende uttesting av elektrifiserte skip, men Avinors målsetting om kun nullutslipp fra all innenlands lufttransport i løpet av 12 år, er bare latterlig og sier at Avinor ikke bare mangler bakkekontakt , men også grunnleggende forståelse for teknologi og teknologisk utvikling.

Den nullutslippteknologien som i øyeblikket har størst potensiale til å bli bærekraftig med lavest mulig CO2, er Hydrogen. En hydrogen brenselscelle produserer sin egen strøm og benytter altså ikke et batteri til annet enn hva et 12 volts batteri benyttes i en bil drevet av fossilt brennstoff. Utslippet fra en Hydrogen brenselcelle er kun ren vanndamp (i små mengder). Prinsippet for en hydrogen brenselcelle er å binde sammen hydrogen atomene med oksygen (tatt fra luft) og i denne elektrokjemiske prosessen produseres elektroner, dvs strøm. 

Ulempen? Selve brenselcellen er i dag kostbar, det forskes på alternative nanomaterialer som kan bringe kostnaden ned. Pr dags dato synes Honda og Hyundai å allerede ha en kostnadseffektiv løsning i markedet. I tillegg må vi selvsagt produsere hydrogen, typisk fremstilt ved elektrolyse av vann. Og ikke minst, vi må bygge hydrogen fyllestasjoner. Vi har allerede en velfungerende Norsk industri som bygger hydrogenstasjoner over hele verden, bl.a. har de fått en stor kontrakt i Kalifornia. En fylling tar bare sekunder og varer over like lange kjørestrekninger som dagens  biler drevet av fossilt brennstoff, men her ligger det en stor utfordring for Norge ettersom vi er i ferd med å bygge infrastruktur for lading av batteri, dermed blir dette en uforholdsmessig stor kostnad som bare må kastes på dynga til fordel for hydrogen fyllestasjoner.

Man kunne kanskje forsvare den Norske avgiftspolitikken med subsidier av batteribiler med at bilindustrien også satser på batteribiler, men gjør de det? Vær oppmerksom på at utviklingen av en batteribil og en hydrogenbil bare skiller seg med en hydrogentank og en brenselcelle til erstatning for et digert batteri. Altså overgangen fra batteri til hydrogen er relativt enkel for bilindustrien.

Så hva er veien videre? Dropp subsidiene på en ikke bærekraftig teknologi som kun er en mellomfase, oppmuntre gjerne folk flest til å kjøre batteribil, men ikke kast bort offentlige midler på noe som ikke er bærekraftig, varig og miljøoptimalt. Industrien kommer til å styre seg selv mot hydrogen ettersom det er her de store kostnadsbesparelsene ligger, ca 30 prosent, i form av gjenbrukbar ren energi. Sørg for å regulere vare- og tungtransporten slik at de tar overgangen til nullutslipp først. 

Det er rimelig med en nullutslipp sone i Oslo sentrum i 2030, men luftfart!? Apropos, Boing startet utvikling av hydrogen brenselcelle for fly allerede for mer enn 10 år siden…