Brev til Høyre

Jeg har vokst opp med foreldre som var livslange lojale høyrevelgere. Det er ikke det at det er veldig viktig, men det setter et lite perspektiv, spesielt fordi for 30-40 år siden (jeg er 75 i dag) så hadde ikke høyre noen egentlig konkurrent om å være det største høyre-partiet slik Frp er blitt i dag - og det var som kjent helt utenkelig at noen på høyresiden kunne bli større enn Høyre inntil for 3-4år siden. Nå har det skjedd og og mine foreldre roterer i grava. 

Heldigvis har Høyre forstått at endringer må til med sitt nye lederskap - et lederskap av unge dyktige folk, men så langt, stort sett den samme høyrepolitikken og heldigvis ikke nasjonalismen til Frp og Sp, men en sunn patriotisme som er det som skal til for å bygge landet sammen med resten av våre brødre og søstre i Europa. 

Så hvordan skal høyre differensiere seg fra Frp og ta igjen posisjonen som det største høyrepartiet i Norge? En ansvarlig politikk, sier den nye ledelsen, og det er bra, men dessverre ikke nok. Det vet nok dere også. 

Min far hadde svaret, han sa alltid at Høyre var det eneste partiet som tok ansvar for miljøet. Rusken, ta vare på marka grensa og etablering av nasjonalparker var den gangen viktige miljøsaker. Nå må det mye mer til, særlig etter at Frp har tatt et makro-perspektiv på klima- og miljøpolitikken med å kreve et positiv regnskap før en beslutning tas «Frp vil se kostnadene før de bestemmer klima­politikken». Det er jo bra, men hva er da igjen for Høyre? Ap har tatt et mikro-perspektiv hvor den sittende miljøministeren er mer opptatt av symbolsaker som å stoppe bygging av små private brygger og stoppe slukfiske i Oslofjorden. 

Her er det faktisk et gap å fylle, ikke alle detaljer og symbolsaker som venstresiden og MDG står for, men noen enkelte store viktige saker som også underbygger Høyres mål om en ansvarlig politikk innenfor finans, energi, skatte og avgiftspolitikk:

1. Dropp regjeringens skipstunnel som ikke har noen samfunnsverdi (det er ansvarlig politikk)
2. Høyre kan sørge for at alle kommuner bygger effektive nitrogen renseanlegg, feks mha av lavere skatter og avgifter.
3. I likhet med EU (og resten av verden) må Høyre sette foten ned for mineralutvinning i havet, og oljeleting innenfor Norland VI. Havet dør, det gjør også menneskeheten dersom vi ikke verner det marinbiologiske livet.
4. Høyre må sette en stopper for utslipp i Førdefjorden og Repparfjorden (her er Ap nok en gang i ferd med å trosse Høyesterett) og utslippene fra Hurum inntil renseanlegg er på plass. Dette er da ganske enkelt sunn fornuft.
5. Høyre må stramme inn på utslippskravene til oppdrettsnæringen - se på Canada som krever landbasert oppdrett.
6. I likhet med å støtte Brasil med bevaring av regnskogen, må Høyre være med på å støtte bevaring av verdens korallrev som er helt avgjørende for livet i havene, inklusive Norskehavet - 50% er allerede tapt.
7. Stopp etablering av datasenter som bare gir et lite fåtall (<10) av arbeidsplasser etter etablering - denne saken kan dere ikke la Rødt ta - dette er ikke ansvarlig nærings- og energipolitikk (jeg har >40 år IT-erfaring og vet hva jeg snakker om når det gjelder drift av datasenter). Det samme gjelder batteri fabrikker. Hvor mange konkurser skal det til i Norge og Sverige før politikerene forstår at dette er bare utnyttelse av vår “billig” grønne energi

Dette er bare noen punkter som jeg tror vil gi de unge et håp (og noen av oss eldre) om fremtiden dersom Høyre igjen tar rollen som en seriøs klima- og miljøforkjemper uten å bli nasjonalistisk eller opportunistisk. Dette er saker folk flest forstår. Dere må ikke la venstre-siden ta monopol, eller Frp for den saks skyld, men ta igjen forspranget på slike gode saker som alle forstår verdien av.

Lykke til!

Løgner og arsenikk

Fra i dag kan boka kjøpes i hvilken som helst bokhandel og bokhandel på nett:

Alle svikter i sparkesykkelsaken

Kommunene og Samferdselsdepartementet er både handlingsløse og kunnskapsløse i sparkesykkelsaken på tross av at løsningen er meget enkel.

 

Et utall innlegg og kronikker har vært publisert i alle medier uten at noen har snublet i nærheten av løsningen på tross av at den, nettopp er snublende nær. Kan det skyldes at myndighetene drukner i sparkesykkel problemer og ikke skjønner hvilke problemer som skal løses?

 

Er det antallet elektriske sparkesykler som blir plassert ut uten kontroll av kommunen, eller er det antall ulykker? Kanskje det er forsøplingen med alle sparkesyklene som ligger slengt over alt og som også hindrer fremkommeligheten på fortau og til og med i trikkesporet? Hva med utrykningskjøretøy som må ut og lempe vekk sparkesykler som hindrer fremkommeligheten til boligområder og mister verdifulle minutter? Hvorfor har ingen snakket om korona smitten og smittevern, så langt jeg har observert er det ikke eneste bruker som vasker håndtakene på syklene de tar i bruk, er sparkesyklene blitt en gedigen smittespreder?

 

Det vi har sett er at politikere og publikum er opptatt av hjelm-bruk, aldersgrenser, to på en sykkel, kjøring i beruset tilstand og hastighetsbegrensninger, men selv disse regulerende utfordringene har ikke politikerne greid å løse, det sies at Samferdselsdepartementet «jobber med saken» - hvor lenge da? Det vi også har sett er at Oslo Kommune har malt noen parkeringstriangler i rådhusets borggård – til hvilket formål? At utleier skal fylle de opp hver morgen med nye sparkesykler? Til parkering fungerer de ikke, brukere parkere fortsatt akkurat der de vil, også midt i borggården, midt på rådhusplassen og over alt ellers hvor folk ferdes – og nettopp her ligger løsningen.

 

Alle syklene har innebygget GPS, utleier kan derfor definere digitale parkeringsplasser over hele byen i samråd med kommunen. Hver enkelt bruker må parkere syklene innenfor disse digitale parkeringsplassene for å kunne stoppe leieperioden. Så lenge syklene befinner seg utenfor en av disse digitale P-plassene, løper taksameteret og bruker må betale.

Dette er enkelt og billig å implementere, løsningen finnes allerede hos minst en el-sykkel utleier i Oslo og i utlandet – gjenbruk derfor løsningen på de elektriske sparkesyklene og alle problemene rundt forsøpling, feil parkering som hindrer fremkommelighet for blinde og utrykningskjøretøy blir løst. I tillegg, og det er kanskje det beste, antall brukere og dermed antall sparkesykler i bruk kommer til å bli redusert ettersom de fleste brukere i dag er fornøyelsesbrukere, de synes ikke det blir like attraktivt dersom de må parkere syklene på bestemte områder og ikke på badestranda eller utenfor kompisens leilighet eller midt på Karl Johans gate.

En slik løsning er automatisk, heldigital og krever ingen tiltak fra kommunen eller sentralmyndighetene annet enn å vedlikeholde et digitalt kart med alle P-plassene til sparkesyklene.

 

Operasjons Dagsverk 2019

Årets Operasjons Dagsverk er et prisverdig tiltak for å hjelpe unge og barn som blir utsatt for barnearbeid ved de to viktigste kobolt-gruvene i Kongo. Disse to gruvene utvinner nesten all kobolt for verdensmarkedet.

Fra Operasjon Dagsverk får vi høre at kobolt benyttes i batteriene til våre mobiltelefoner, men vi hører ikke noe snakke om mobil-skam av den grunn.

Vår regjering og våre politikere gjentar ofte i forbindelse med alt fra miljøtiltak til brudd på arbeidsmiljøloven at vi skal fokusere der tiltak gir størst effekt. Da bør våre unge ikke føle noen mobilskam i Norge ettersom våre mobilbatterier har omtrent 10 gram kobolt, da bør de unge heller kreve elbil-skam fra sine foreldre og politikere ettersom en elbil har omtrent 9 kg kobolt i sine batterier. Vi alle vet at Norge «går foran» med stimuleringer av elbilen som dermed nå har passert 200.000 solgte biler, dette for å redde miljøet, men dessverre også økt stimulering av barnearbeid i Kongo.

Elbilene alene i Norge inneholder kobolt tilsvarende 180 millioner mobilbatterier, minst tilsvarende 200 millioner mobilbatterier dersom vi også inkluderer batteriene i hybridbilene.

Lille Norge stimulerer dermed barnearbeidet i Kongo omtrent like mye som hele det amerikanske forbruket av mobiltelefoner.

Det kjennes litt underlig at det skal være nødvendig å opplyse om dette misforholdet ettersom fjorårets fredsprisvinner, Dennis Mukwege, selv fra Kongo, tydelig fortalte akkurat det samme i sitt foredrag for ett år siden.

Er mobilnettet samfunnskritisk teknologi?

Diskusjonen går høyt i dagens medier vedrørende bruk av Kinesiske Huawei i vårt fremtidige 5G mobilnett. Dette er bra, men dessverre er argumentasjonene svake og til dels feilaktige fordi diskusjonen rundt valget av vår samfunnskritiske 5G mobilteknologi ikke settes inn i et korrekt historisk og sikkerhetsmessige perspektiv. La meg ta det historiske først. Det første mobilnettet ble etablert 1981 og var en ren Nordisk innovasjon, nemlig Nordic Mobile Telephone 450 (NMT 450). Dette var et resultat av et samarbeid mellom de Nordiske teleselskapene. Neste versjon, NMT 900 var naturlig nok også Nordisk. Deretter fulgte første forsøket på et globalt system kalt Global System for Mobile communication, bedre kjent som GSM. GSM ble en Europeisk standard, basert på en Norsk oppfinnelse og drevet frem av de Nordiske teleselskapene, inklusive de Nordiske leverandørselskapene Ericsson og Nokia som også var leverandører av NMT 450/900 teknologi. Nå fulgte 3G, 3G/UMTS, 4G og nå sist 5G.

Per i dag har vi 3 store globale leverandører av mobilnett teknologi, nemlig Nokia, Ericsson og Huawei. Sistnevnte er en nykommer å regne. Huawei var etablert i 1987 som en del av det Kinesiske forsvaret. Deres teknologi var basert på «reverse engineering», det vil si kopiering av teknologi som allerede var utviklet i Vesten. Gradvis har Huawei forsøkt å frigjøre seg fra den Kinesiske statens kontroll, men med dagens Kinesiske lovverk så kan Huawei pålegges å samle inn data fra sine nettverk. Den Afrikanske unionen har fått merke nettopp dette da Huawei samlet inn data i en tiårsperiode fra alle aktiviteter i Den afrikanske Unions hovedkvarter.

Nylig kunne vi lese en kommentar i DN hvor konklusjonen var at vi nærmest var henvist til å velge mellom to onder, enten Kinesisk eller Amerikansk teknologi. Dette er feil, vi kan velge begge de to leverandørene som vi har levd med siden NMT 450 og som er de eneste globale leverandørene som har vært i toppen globalt helt siden det første mobile nettverket ble etablert i 1981.

Hva så med sikkerhetsrisikoen? Kan vi stole på våre to naboland? PST har gått høyt ut på banen og advart mot Kinesisk teknologi. Dette er bra, men sannsynligvis ikke nok ettersom finans- og eksport-markedet i Norge, les lakseindustrien, kommer til å bli straffet dersom vi utestenger Huawei og derfor vil regjeringen bli satt under press for å bøye av. I så fall blir det helt fatalt for Norge. Vi er allerede et samfunn hvor mobilteknologien er altomfattende. Fremtiden med selvkjørende biler og «Internet of Things» (IoT) vil med 5G gjøre mobilnettet enda mer samfunnskritisk. Så la det være klart, det hjelper ikke om vi krypterer kommunikasjonen dersom den blir utilgjengelig (shutdown) og det hjelper lite om vi blander utstyr fra mer enn en leverandør så lenge den ene leverandøren har tilgang til data som kan sendes «hjem» og det er tilfeldigvis din bil som passerer denne basestasjonen, det hjelper ikke at utstyret testes før installasjon fordi alle oppdateringene også må testes hver eneste gang de legges inn. Vi kan bygge et fullt ut redundant (duplisert) nettverk slik at tilgjengeligheten opprettholdes dersom Huawei tar ned sine basestasjoner, det blir dyrt og meningsløst ettersom så lenge de er i vårt mobile nettverk så kan et kommunistisk diktatur tappe våre data og true vår samfunnssikkerhet. Vårt nasjonale teleselskap må pålegges å ikke velge Kinesisk samfunnskritisk teknologi. For å sitere en av våre politikere, sikkerhet trumfer pris!

Har vår handelspolitikk blitt servil?

AliPay og Vipps

DN 12/12-2018